Dag 2 av USA-turen

En av få skyer denne dagen

Etter å ha sovet godt den første natten, skulle vi bare bruke dagen til å slappe av og bli kjent i området. Mens de andre stelte seg (og sov fortsatt) tok jeg en tur ut og fant den lokale butikken. Den var faktisk ganske stor og har et utvalg vi ikke har i Norge. Jeg kjøpte inn forkost og noget attåt som vi skulle kose oss med ved bassenget. Huset vi har leid ligger i et stort inngjerdet område med sikkert 100 hus og leiligheter. Veldig stille og rolig, men med masse turister allikevel.

Tirsdag morgen var det allerede 30 grader og vi hadde planer om en lang dag ved bassenget med bading, soling og bare avslappning. Etter frokost dro vi til bassengområdet som ligger ved inngangen til området med resepsjon, en liten butikk, treningssenter, restuarant og spa.
Og det som møtte oss var helt fantastisk!

Flott bassengområde med badebasseng og "lazy river"

Her skulle vi virkelig få kost oss og slikket sol. Vi smurte oss behørlig med nok solkrem med høy faktor, og la oss tilrette. Det vil si vi voksne gjorde det, mens barna føk avgårde rett i bassenget. Men det tok ikke lang tid før også vi måtte ta en dukkert. Det var sykt varmt i solen, nesten 40 grader, og vindstille. Men etter en rask avkjøling, var det å benke seg til igjen.

Badenymfene mine

Ser det ikke deilig ut?

"Lazy river" som Amalie nå omtrent bor i

Etter en flott formiddag, dro vi til huset og laget en lett lunsj før turen igjen gikk til bassenget. Men nå tok det ikke lang tid før vi var mette av sol og bading. Det tar ganske på en sliten norsk kropp med jet-lag så mye sol på en dag. Så vi pakket snippesken, dro tilbake til huset og skiftet og satte kursen mot Orlando. Der endte vi opp på "Mall of Millennia" og den nye opplevelsen med å gå i et amerikansk kjøpesenter. Det var vel ikke sørlig overraskende at alle fant seg godt til rette i dette miljøet. Vi hadde ikke store planer om shopping, men noen småting ble det allikevel. Et flott senter er det, og vi drar gjerne tilbake dit.

Vi ble der faktisk hetl til det stengte, og da dro vi rett til et sted vi kjente fra før: TGIF. Like greit at vi tar det sikre først! Så etter enda noen timer kunne vi legge oss mette og med smil om munnen. Dette hadde vært en fantasisk første ordentlige feriedag

 Men noe malurt var det i begeret allikvel. Det viste seg at solkremen jeg hadde brukt ikke var vannfast! Det gjorde at jeg ble litt solbrent både på ryggen og magen, men overraskende ikke på hodet eller i ansiktet. Men sånt får man bare regne med når solen står rett over hodet på en.Og siden vi også nå skulle tre dager med parkbesøk, kunne det meste av kroppen få litt hvile fra solen.

Føg med, det vil komme flere oppdateringer om turen på Wilhelms Widunderlige Werden!

Dag 0 og 1 i USA

Endelig har vi kommet oss frem til USA. Turen startet søndg kveld med avreise fra Gardermoen til London med British Airways. For å spare 5-6 tusen, valgte vi å ta en overtnatting ved Heathrow og fant et hotell som lå bare noen kilometer unna og kostet 600,- for en natt for oss fire. Det var faktisk ikke en dum avgjørelse, for å dele opp turen med en overnatting fungerte veldig godt. Det eneste som ikke fungerte godt var at koffertene våre ble sendt direkte til Miami selv om vi sa fra i skranken at vi måtte få ut koffertene våre. Så mens vi overnattet på hotellet, overnattet bagasjen på Heathrow.

Morgenen startet greit med å ta shuttlebussen tilbake til Heathrow, sjekke inn og komme oss gjennom sikkerhetskontrollen. Vi ble plukket ut av en hyggelig dame rett før sikkerhetskontrollen for en "swipe" av håndveskene til jentene. De sjekker tydeligvis for sprengstoff, og det hadde vi selvfølgelig ikke hatt befatning med.

Det ble litt stress på slutten rett før avgang da det var litt lenger å gå til gaten enn vi hadde trodd, men vi rakk det med god margin uansett. Vel ombord på flyet fant vi plassene våre, selvfølgelig langt bak all den tid vi hadde kjøpt "monkey class"-billetter. Vi fløy med en Boeing 747-400, altså en jumbojet, og fikk midtseteplassene på rad 45. God plass til både håndbagasje og ben, så turen gikk veldig greit. Det var et personlig entertainment center på hvert sete, så selv om det var en del problemer med det og de måtte restarte denne et par ganger, fikk vi i alle fall noen filmer med oss.

Greie plasser på flyet der vi koser oss med filmer og spill.

Den siste biten av turen fikk vi et glimt av noen øyer utenfor Bahamas og azurblått vann, som en forsmak til hva som forhåpentligvis ventet oss i ferien. Landingen gikk veldig greit, og vi fikk vel et lite inntrykk av temperaturen gjennom de tynne veggene i landgangen. Spaserturen fra flyet var relativt kort, men passkontrollen og tollen er en historie for seg. Man må smøre seg med tålmodighet og bare ta det med ro og vente på tur. Selve sjekken med fingeravtrykk og bilde går jo greit når man har alt i orden med ESTA og tollskjemaet man skal fylle ut på flyet. Men full kaos i bagasjeavhentingen var det definitivt. Lange køer der også, og noen har ikke spesielt god køkultur.

Finne riktig vei er viktig...

Vel ute av flyplassen var neste oppgave å finne leiebilen vi skulle ha. Det viste seg å være lett da rett utenfor var det en shuttlebuss som gikk til garasjen der alle leiebilaktørene hadde kontor. Vi fant "vår" utleier, Dollar Rent-a-Car, og gjennomgikk alt papirarbeidet før vi gikk ned i garasjen for å finne bilen. Vi kunne velge mellom en hel rekke bilen (vi hadde valgt en bil i kategorien "Luxury", og valget falt på blå en Lincoln Towncar. En skikkelig criusebil altså. Stort bagasjerom, men vi har mye bagasje så det ble litt prøving og feiling før vi fant riktig kombinasjon.

Så bar det av gårde ut fra flyplassområdet og kjøring nordover mot Orlando. Vi valgte å kjøre gjennom Ft. Lauderdale oppover, og spiste middag et sted. Første møte med den amerikanske cuisine, og det var vel som forventet: Ingen store overraskelser...

Sjåføren i vår blå Lincoln Towncar

Spennende med reklamer som ikke er som hjemme!

 Turen tok sin tid og vi begynte å bli ganske trøtte. Vi hadde ikke sovet på flyet, og før vi var fremme hadde vi døgnet. For ikke å kjøre av veien, måtte jeg ta en par "power naps" de siste timene. Et kvarters søvn gjør underverker for å holde ut litt til. Vi var ikke fremme på resorten før midnatt, og heldigvis gikk papirarbeidet der også veldig raskt. Vi fant huset vårt og låste oss inn. Kort tid etter lå vi i sengene og sov. Det ble en lang dag, men den endte godt.

Følg med i Wilhelms Widunderlige Werden for oppdateringer.

På tide å komme igang igjen...

Nå er det år og dag siden jeg oppdaterte bloggen min. Mange har mast om innlegg, men det har vært så hektisk, så dette har blitt nedprioritert. Men nå skal jeg være litt flinkere. En av årsakene til det er at vi nå skal reise til USA i over tre uker. Det er mange som har bedt om å få tilbakemeldinger om turen, og dette er et bedre sted enn Facebook i så måte.

Så følg med videre i Wilhelms Widunderlige Werden for oppdateringer på reisen!