15. juli 2011

Dag 0 og 1 i USA


Endelig har vi kommet oss frem til USA. Turen startet søndg kveld med avreise fra Gardermoen til London med British Airways. For å spare 5-6 tusen, valgte vi å ta en overtnatting ved Heathrow og fant et hotell som lå bare noen kilometer unna og kostet 600,- for en natt for oss fire. Det var faktisk ikke en dum avgjørelse, for å dele opp turen med en overnatting fungerte veldig godt. Det eneste som ikke fungerte godt var at koffertene våre ble sendt direkte til Miami selv om vi sa fra i skranken at vi måtte få ut koffertene våre. Så mens vi overnattet på hotellet, overnattet bagasjen på Heathrow.

Morgenen startet greit med å ta shuttlebussen tilbake til Heathrow, sjekke inn og komme oss gjennom sikkerhetskontrollen. Vi ble plukket ut av en hyggelig dame rett før sikkerhetskontrollen for en "swipe" av håndveskene til jentene. De sjekker tydeligvis for sprengstoff, og det hadde vi selvfølgelig ikke hatt befatning med.

Det ble litt stress på slutten rett før avgang da det var litt lenger å gå til gaten enn vi hadde trodd, men vi rakk det med god margin uansett. Vel ombord på flyet fant vi plassene våre, selvfølgelig langt bak all den tid vi hadde kjøpt "monkey class"-billetter. Vi fløy med en Boeing 747-400, altså en jumbojet, og fikk midtseteplassene på rad 45. God plass til både håndbagasje og ben, så turen gikk veldig greit. Det var et personlig entertainment center på hvert sete, så selv om det var en del problemer med det og de måtte restarte denne et par ganger, fikk vi i alle fall noen filmer med oss.
Greie plasser på flyet der vi koser oss med filmer og spill.

Den siste biten av turen fikk vi et glimt av noen øyer utenfor Bahamas og azurblått vann, som en forsmak til hva som forhåpentligvis ventet oss i ferien. Landingen gikk veldig greit, og vi fikk vel et lite inntrykk av temperaturen gjennom de tynne veggene i landgangen. Spaserturen fra flyet var relativt kort, men passkontrollen og tollen er en historie for seg. Man må smøre seg med tålmodighet og bare ta det med ro og vente på tur. Selve sjekken med fingeravtrykk og bilde går jo greit når man har alt i orden med ESTA og tollskjemaet man skal fylle ut på flyet. Men full kaos i bagasjeavhentingen var det definitivt. Lange køer der også, og noen har ikke spesielt god køkultur.
Finne riktig vei er viktig...

Vel ute av flyplassen var neste oppgave å finne leiebilen vi skulle ha. Det viste seg å være lett da rett utenfor var det en shuttlebuss som gikk til garasjen der alle leiebilaktørene hadde kontor. Vi fant "vår" utleier, Dollar Rent-a-Car, og gjennomgikk alt papirarbeidet før vi gikk ned i garasjen for å finne bilen. Vi kunne velge mellom en hel rekke bilen (vi hadde valgt en bil i kategorien "Luxury", og valget falt på blå en Lincoln Towncar. En skikkelig criusebil altså. Stort bagasjerom, men vi har mye bagasje så det ble litt prøving og feiling før vi fant riktig kombinasjon.

Så bar det av gårde ut fra flyplassområdet og kjøring nordover mot Orlando. Vi valgte å kjøre gjennom Ft. Lauderdale oppover, og spiste middag et sted. Første møte med den amerikanske cuisine, og det var vel som forventet: Ingen store overraskelser...
Sjåføren i vår blå Lincoln Towncar

Spennende med reklamer som ikke er som hjemme!
 Turen tok sin tid og vi begynte å bli ganske trøtte. Vi hadde ikke sovet på flyet, og før vi var fremme hadde vi døgnet. For ikke å kjøre av veien, måtte jeg ta en par "power naps" de siste timene. Et kvarters søvn gjør underverker for å holde ut litt til. Vi var ikke fremme på resorten før midnatt, og heldigvis gikk papirarbeidet der også veldig raskt. Vi fant huset vårt og låste oss inn. Kort tid etter lå vi i sengene og sov. Det ble en lang dag, men den endte godt.

Følg med i Wilhelms Widunderlige Werden for oppdateringer.

1 kommentar:

Anonym sa...

Sjåføren vår, du liksom... Vi ser jo at det er deg, Wilhelm...