Nytt år, nye muligheter...

Nå er det blitt 2010 og jeg har ikke vært veldig flink til å blogge. Faktisk har jeg ikke hatt et eneste innlegg siden mai i fjor! Og det er jo altfor dårlig, så det må vi gjøre noe med.

Jeg skal love å bli flinkere til å blogge jevnlig. Jeg kommer ikke til å blogge hver dag, men en jevnere strøm av innlegg bør jeg vel klare.

Så neste bloggpost tenkte jeg skulle være en oppsummering av 2009 sett med mine øyne...

Så følg med videre i Wilhelms Widunderlige Werden!

Aprilsnarr!

Hvert år så gleder jeg meg til 1. april. Jeg gleder meg som en liten unge, faktisk. For det er den dagen jeg kan lure folk med god samvittighet. Jeg synes det er morsomt med practical jokes og hvert år kjører jeg en spøk på jobben.

I år satt jeg hjemme på morgenkvisten og komponerte følgende mail:

Hei alle kolleger!

Atea er med i det Microsoft kaller ”Early Adapter Program” for Windows 7. Dette innebærer at vi rett over påske skal installere Windows 7 RC (Release Candidate) på en gruppe testmaskiner.
For å få til dette uten avbrudd i den ordinære driften, har vi de siste dagene jobbet iherdig med å få på plass skikkelige testmaskiner. I samarbeid med HP har vi fått 25 maskiner GRATIS som det skal installeres den nye Windows 7 på.

Hvis du vil delta forplikter du deg til å teste maskinen både hjemme, på reise og på jobb, i tillegg til å svare på en del testskjemaer og noen spørreundersøkelser fra både HP og Microsoft. Det har ingen betydning hvor i landet du jobber da alle tilbakemeldinger vil skje elektronisk. Etter endt testing (medio august) blir PC’en din til odel og eie!

De første 25 som sender en reply på denne mailen, vil rett over påske få tilsendt en PC med Windows 7!

Ikke uventet tok det ikke mange sekundene før de første responderte og proklamerte at dette ville de være med på! Jag pakket sammen sakene mine og dro til jobben. Da jeg kom på jobben hadde jeg over 200 uleste mailer! Mange gratulerte meg med spøken, mens de aller fleste hadde gått fem på. Og slik gikk det slag i slag utover dagen. Selv i skrivende stund renner det inn mailer med ansatte som tror de kan få en gratis PC. Jeg har faktisk klart å lure 175 stykker! Og det er ny rekord!

Det tar jo litt tid å svare alle med "Aprilsnarr!", men jeg gjør det gjerne siden jeg får så mange festlige tilbakemeldinger når folk oppdager at de har blitt lurt. De fleste tar det med godt humør, men en og annen mener at hevnen er søt. Vi får nå se hva som skjer da...

Men dette er jo ikke første gang jeg gjør. I fjor sendte jeg ut mail til alle ansatte i Oslo om at vi skulle være betatestere for den nye iPhonen for Telenor og de 20 første som skrev seg på listen i resepsjonen, ville få være med og teste og beholde telefonen etter endt testing. Vellykket den også med et femtitalls som rushet ned i resepsjonen for å skrive seg på listen.

Året før det kunne folk med sine gamle CRT-skjermer komme med dem i resepsjonen og bytte til nye 19" flatskjermer. Jeg hadde stilt opp en 5-6 tomme esker der for at det skulle virke mer troverdig. Synet av ansatte som kom ut av heisene og ned trappene bærende på en stor skjerm, er ubetalelig!

Og året før der sendte jeg en mail om at Lenovo hadde gjort en feil i bestillingen vår og sendt oss 700 PC'er i stedet for 70. For å slippe å returnere så mange hadde vi gjort en deal om at 50 stykker skulle selges til spottpris à 1.000,-. Også da var det rush i resepsjonen fra folk som ville skrive seg på liste.

Så som dere skjønner klarer jeg å lure ganske mange hvert år, og jeg smiler fra øre til øre hver gang noen går på spøken min.

Men du blir garantert ikke lurt ved å følge med i Wilhelms Widunderlige Werden...

Forbrukerinnovasjon

Innimellom dukker det opp et og annet nytt ord som fester seg lettere til hjernebarken enn andre. I dag så jeg ordet forbrukerinnovasjon brukt av Aftenposten i forbindelse med at mobilbrukere i Bangladesh brukte tapte anrop som meldinger. Det er en form for innovasjon som tilpasser bruken av et produkt til noe annet enn det produktet eller tjenesten var ment til å dekke. Det de gjør er altså å ringe for så å legge på. X antall tapte anrop betyr da forskjellige ting, uten at jeg vet helt hva. Og det er godt mulig det er forskjellige koder i forskjellige miljøer eller i forskjellige regioner. Telenor, som rapporterte om hendelsen, taper naturlig nok penger siden nettverket blir brukt, men ingen taksering blir påbegynt siden ingen tar telefonen. Tenk for eksempel hvis "Jeg elsker deg!" er 99 tapte anrop!

Men det som er litt spennende her er hvordan man tilpasser produkter og tjenester slik at de passer den enkeltes hverdag. I Bangladesh har de altså funnet ut en måte å spare penger på ved å bruke tapte anrop som meldingsbase. En annen årsak kan være at mange er analfabeter og da ikke kan lese SMS'er, mens hva x antall tapte anrop betyr har de greie på.

Hvilke andre produkter blir brukt til noe annet enn de er laget for? Vel, det er helt sikkert veldig mange! Hvem har vel ikke brukt en helt vanlig bordkniv som skrutrekker? Det var jo ikke det produktet var laget for, men man kan altså bruke ting til noe annet enn de er tiltenkt. Det er også slik nye produkter og tjenester kommer til verden ved at man bruker noe på en annen måte enn opprinnelig tiltenkt.

Jeg er sikker på at vi kommer til å se masse nytt også i Wilhelms Widunderlige Werden i tiden fremover.

Jeg blir sett!

Når man blogger er det som regel av to årsaker: Man ønsker å få noen av tankene og følelsene sine ned "på papiret" og at det er noen der ute som finner det man skriver interessant. Jeg er så heldig at jeg stadig kan oppfordre mine kolleger (900+) til å svinge innom i ny og ne for å se hva jeg har skrevet. Men så håper jeg det er noen andre der ute som ikke kjenner meg som finner innleggene mine interessante.

Og det er da noen der ute som ser meg. Anders Brenna har i sin jobblog Teknisk Beta listet min blog som en seriøs IT-blogg! Og det setter jeg umåtelig pris på. Jeg vil fortsette å blogge om det som opptar meg, og det er jo stort sett IT både på jobb og på privaten. Men jeg har innsett at det jeg lovet meg selv i januar om å blogge hver dag har blitt et løfte jeg allerede har brutt. Men en viss mengde innlegg bør jeg klare å få til i alle fall, selv om ikke alle innlegg nødvendigvis er så veldig interessante for alle.

Så dersom du har en sånn moderne skrivemaskin med TV på, tast deg inn på Wilhelms Widunderlige Werden og bli med på fortsettelsen.

Robusthet ved betaling over nettet

Madonna skal ut på ny turne, og endelig kommer hun til Norge. 50-åringen skal opptre på Valle Hovin 30. juli, og i går ble billettene lagt ut for salg både gjennom nettet og ved personlig oppmøte. I tidligere tider (ifølge mine barn flere tusen år siden) måtte man ligge i kø ofte i flere døgn for å få tak i billetter til verdensstjernene. I dag kan man slippe det, selv om noen ønsker å plage seg selv ved å ligge 24 timer i 15 minusgrader for å sikre seg billettene. Billettene ble utsolgt på 34 minutter, og det sier noe om hvor populær hun fremdeles er.

Jeg prøvde selv å få tak i billetter, men jeg hadde ikke de helt store forhåpningene om at jeg skule få tak i noen. Jeg gikk inn på billettservice.no og ble umiddelbart plassert i en kø på nettsiden. Så langt, en helt grei opplevelse. Det gikk vel en 20-25 minutter da jeg endelig fikk opp hovedsiden og kunne velge at jeg ville kjøpe billetter til Madonna. Jeg klikket meg gjennom, bestilte maksimumantallet på seks billetter og logget meg inn med brukernavn og passordet jeg hadde fra før. Passordet ble akseptert og neste skritt var å betale.

Billettservice har outsourcet selve betalingen til BBS. Det betyr at så snart du har fått billettene du skal på billettservice, "settes du over" til BBS der du taster inn kortnummer, utløpsdato og CCV-kode. Frem til hit gikk det greit. Jeg trykket da "Betale" og ventet spent i mange, lange sekunder. Til slutt fikk jeg meldingen: "Det har oppstått en feil.". DET HAR OPPSTÅTT EN FEIL!!! Blodtrykket mitt steg til uante høyder. Hve var feil da? Hadde jeg tastet et siffer feil? Rotet jeg med datoen? HVA VAR FEIL??? Og hvordan skulle jeg kunne forsøke på nytt? Det var verken forklaring eller mulighet for videre navigering, så jeg forsøkte å trykke "Tilbake" i nettleseren for å få gjennomført betalingen igjen. "The webpage has expired", var meldingene som traff meg. Til slutt kom jeg tilbake til siden der jeg skulle taste inn kortnummer. Men nei, samme feil om igjen. ARGH!

Det er forferdelig ergelig å ha billettene så å si i lommen, men at en utrolig lite gjennomtenkt og dårlig teknisk løsning ødela min mulighet til å dra på konsert i sommer. Et så stort selskap som Billettservice burde ha en mer robust løsning og ikke være avhengig av at en tredjepart ikke er det svakeste leddet i kjeden. Det var de definitivt her.

Det er ikke liv om å gjøre for meg å komme meg på Madonna-konsert, så jeg overlever sikkert. Poenget mitt er at slike løsninger ofte er gode i utgangspunktet når belastningen er lav, men at man ikke har foretatt stresstesing og testingen av robusthet ved avvik. Det gjør at slike løsninger ødelegger for mange, og det kan de ikke være bekjente av. Tydeligvis vet de om det, for Kristin Svendsen i Live Nation sier til VG at "...det vil være billetter som kommer tilbake igjen i systemet som usolgte på grunn av betalingstransaksjoner som feiler, og lignende." Og lignende... Det er vel min transaksjon, det.

Så fikk da en heldig sjel klørne i "mine" billetter senere på dagen. Jeg håper virkelig at dere får en fin opplevelse i sommer. Hils Madonna fra meg og si at hun må følge med i Wilhelms Widunderlige Werden for å utvide horisonten.

Storm i vannglass?

Rett som det er kommer det historier i pressen om en eller annen offentlig person som har gjort noe som "øvrigheta" ikke finner passende. Det skrives side opp og side ned, reportasjer og innslag kommer med stadig nye oppdateringer om utviklingen i sakene. Og ofte er det virkelige saker det handler om; økonomisk utroskap, inhabilitet og smøring. Det er viktig at pressen er av vaktbikkje og passer på at tvilsomme saker kommer til overflaten. Men noen ganger går de kanskje over grensen og presser vedkommende i overkant mye i forhold til alvorlighetsgraden. Nå er det uttalt at det er nulltoleranse innen f.eks. de kommunale etater, men det finnes da grenser for hvor mye man skal gidde å bry seg om.

Senest i dag skrev VG om at en håndballspiller hadde knust hele to lamper til den nette sum av €100 på hotellrommet. Hærverk, kaller de det og smører saken over hele forsiden på sportsbilaget deres. Vedkommende hadde også vært involvert i to tidligere episoder av tvilsom karakter også. TV2 sporten følger opp det hele med å intervju landslagets trener Robert Hedin med å stille en lang tirade med spørsmål om hvordan spilleren skal straffes og hvordan dette skal behandles. De går også så langt som å bekrefte at det er Frank Løke som er den skyldige i alle tre episodene som har utspilt seg de siste to årene. Alle sakene er småsaker og som ikke fortjener den spalteplass og oppmerksomhet den får uansett hvem som har utført udådene. Jeg er sikker på at Håndballforbundet klarer å takle den slags internt uten innblanding fra verken VG eller TV2.

Sakene som omtales har overhodet ingen konsekvenser verken for deg eller meg og det er kun de involverte partene som har noe å tape på dette. Det er derfor viktig at pressen er forsiktig i sin håndtering av slike saker så de ikke kommer ut av proposjoner. Jeg synes virkelig slike saker som dette er storm i vannglass.

Det prøver vi å unngå i Wilhelms Widunderlige Werden.

Grasrotandelen - penger rett i lommen...

Nå er det snart mulig for deg å øremerke noen av de midlene du tipper for til en spesiell klubb enten det er klubben i ditt hjerte eller det laget en av dine håpefulle spiller på. Betingelsene for å kunne gi er at man er registrert spiller for å kunne gi inntil fem prosent av innsatsen din til den organisasjonen eller foreningen du ønsker. Du velger hos kommisjonæren eller direkte hos Norsk Tipping på deres hjemmesider, og så går 5% av innsatsen din direkte til den du vil skal ha støtten. Og det går ikke ut over din eventuelle premie. Det går av den andelen som i dag deles ut til kultur og idrett, men nå får altså du bestemme hvor det skal gå. Det er vel demokrati i praksis?

Og det kan fort bli mye penger. Hvis drøye 250 stykker spiller for 150,- i uken hver, blir det snaue 100.000,- til foreningen eller laget! Det er det vel verdt å ta med seg. Det er Brønnøysundsregistrene som håndterer selve registreringen, så har ikke ditt lag eller forening medlt seg på, er det på tide. Det kan gjøres her. Du finner også mer informasjon på Grasrotandelen.no.

Det er utrolig hva man kan skaffe penger til bare man benytter Wilhelms Widunderlige Werden.

Gratulerer med dagen konemor!

Kona har fødselsdag i dag og fyller 29 + noe (man er da gentleman og røper ikke en kvinnes alder!). Hun har lenge ønsket seg et speilreflekskamera slik at hun kunne ta litt mer "avanserte" bilder av f.eks. barna når de er på håndballbanen. Med det gamle kompaktkameraet ble det vanskelig å ta "actionbilder", så da ble det utrolig mye selskapsbilder fra bursdager osv. Og da går man litt lei når det er de samme motivene hver gang.

Så da benyttet jeg sjansen til å kjøpe et Canon EOS 1000D speilreflekskamera til henne. Jeg vurderte også EOS 450D, men prisdifferansen på hele 1500,- forsvarte ikke forskjellene:

• 10,1 megapixler mot 12,2
• 2,5" skjerm mot 3"
• 7 fokuspunkter mot 9
• 3 bilder pr. sekund mot 3,5
• Mangler noen avanserte funksjoner og innstillinger

Alt i alt syntes jeg ikke at vi som helamatører har behov for mer. Den er uansett bedre enn EOS 400D, så når den også faktisk koster litt mer, var det ikke tvil.

For en veldig grundig og god test, også benchmarked mot bl.a. EOS 450D og Nikon D60, se på Akam.no.

Så da får vi se om vi ikke skal klare å laste opp noen bilder på Wilhelms Widunderlige Werden etterhvert også.

Skrivetørke?

Jeg satte opp som nyttårsforsett at jeg skulle blogge minst ett stykke hver dag. Hittil har det gått bra. Men jeg var redd for den dagen når jeg ikke hadde noe spesielt på hjertet. Er det dagen i dag?

Jeg kunne skrevet om det "Åpenbare smøretilbudet" som Atea (da vi het Ementor) ga noen ansatte i Oslo Kommune. Og om hvordan man kan skape storm i et vannglass og mener det virkelig er korrupsjon på høyt plan å tilby presentasjon av løsninger med litt mat og en fotballkamp etterpå til hele TO kommuneansatte. Og om direktør Gerd Robsahm Kjørven i Utviklings- og kompetanseetaten (UKE), som har ansvar for kommunens IT-avtaler, er så voksen og seriøs at hun uttaler at "Dette var en kjempeteit henvendelse". Jeg kunne videre skrevet om at hun helt sikkert ikke aner hva det faglige innholdet var, men at det vet faktisk jeg. For hovedinnlegget var om en fantastisk printløsning som kunne spart bl.a. Oslo Kommune for mange millioner og miljøet for enda mer. Og hovedtaler under seansen var faktisk meg! Men nei, jeg lar det ligge. Det ville sikkert skapt bråk om jeg skulle nevne i det hele tatt at det faktisk hadde vært en god opplysning av IT-folk i Oslo Kommune...

Jeg kunne også skrevet om Norges sjefspuddel Ari "Dandy" Behn og hans brutale utfall mot tidligere soussjef ved Slottet, nå rikssynser i royale spørsmål, Carl-Erik Grimstad i landets største avis. Og at det er påfallende at mannen til Norges lysfontene og englehvisker ønsker å få litt oppmerksomhet rett før han lanserer ny bok. Jeg kunne skrevet om at begge taper denne kampen med minimal troverdighet, og når Snåsamannen snart kommer og tar parti, til fordel for englehviskeren selvfølgelig, er farsen fullendt. Det kunne jeg skrevet om.

Noe annet jeg kunne skrevet om er Reitens gylne fallskjerm når han nå går av som generaldirektør i Hydro og alle de millionene som han sitter igjen med. Jeg kunne sagt noe om hvor tullete jeg synes det er med alle som i ettertid kommer og sier at man aldri skulle inngått en sånn avtale og at han nå har moralske forpliktelser til å si fra seg deler av pensjonen. Etterpåklokskapen lenge leve, kunne jeg sagt.

Men nei, det er ikke noe jeg kan skrive om i dag. Selv i Wilhelms Widunderlige Werden kan det være dager uten noe interessant å skrive om...

Nytt år - Mange nye muligheter!

Totusenogni. Endelig har et nytt år begynt. Det gamle startet bra, men plutselig (i alle fall for de fleste) kom finanskrisen rasende innover oss som tåken ruller innover land en kjølig høstdag. Spådommene var og er vel fortsatt dystre, men vi tror jo alle at den ikke vil ramme oss i så sterk grad som alle andre. Så lenge man beholder jobbene sine, blir man jo ikke rammet så hardt. Ja, det vil alltid være innskrenkninger på mange arbeidsplasser; sparetiltak innføres på mange områder som reiser, sosiale tilstelninger og på innkjøp og investeringer som man ikke MÅ gjøre. Men denne krisen er jo også veldig positiv! Hvorfor mener jeg det? Jo, fordi det tvinger oss til å være kreative, å gjøre det beste ut av situasjonen og bedre ens konkurransesituasjon. Det er MYE som kan gjøres bedre på enhver arbeidsplass. Rasjonalisering, automatisering og rett og slett slutte å gjøre ting man ikke blir bedre av. Mange ting man gjør og har rutiner på trenger man rett og slett ikke gjøre. Noen oppgaver eksisterer bare på grunn av "corporate policy" - det har alltid blitt gjort sånn. Det er ikke bare dumt, der kan være forferdelig ødeleggende. La meg ta et eksempel, som riktignok er noen år gammel, men som allikevel godt illustrerer poenget mitt.

I en relativt stor bedrift hadde man store utfordringer med et egenutviklet produksjonssystem som etterhvert ble tregere og tregere. En konsulent ble leid inn og satte igang debugging av applikasjonen. Etter litt feilsøking fant han ut at det av en eller annen grunn var satt opp at masse debuginfo hver uke skulle dumpes på en matriseskriver som sto i lokalet. Dere vet en sånn stor skriver med "pysjamaspapir". Konsulenten skrudde av denne debugdumpen og avtalte å komme tilbake uken etter for å verifisere at applikasjonen igjen var som den skulle være. Da han returnerte forhørte han seg litt rundt og det tydet på at denne skriveren hver uke hadde dumpet større og større mengder data og nå lå på omtrent 10 cm tykkelse med papir! Ikke nok med det, men de hadde innført en rutine på hvordan de skulle håndtere dette havet med papir som ble produsert til ingen nytte hver uke. Noen satte altså dette papiret inn i mapper og sendte det ned på arkivet. Tilfeldighetene skulle også ha det til at da han sto og pratet med de ansatte om denne praksisen, kom arkivsjefen innom og lurte på hvor forrige ukes utskrifter hadde blitt av! På arkivet hadde de altså hyllemeter på hyllemeter med debuginfo som ingen visste hvorfor kom, langt mindre hvorfor de tok vare på. Så som dere ser kan det være MYE å ta tak i!


Jeg gleder meg i alle fall til å ta tak i alle mine utfordringer det neste året. Jeg håper også dere får glede av å følge meg gjennom denne bloggen fremover.


Med ønsker om et fantastisk kreativt år. Velkommen til Wilhelms Widunderlige Werden!