Skrivetørke?

Jeg satte opp som nyttårsforsett at jeg skulle blogge minst ett stykke hver dag. Hittil har det gått bra. Men jeg var redd for den dagen når jeg ikke hadde noe spesielt på hjertet. Er det dagen i dag?

Jeg kunne skrevet om det "Åpenbare smøretilbudet" som Atea (da vi het Ementor) ga noen ansatte i Oslo Kommune. Og om hvordan man kan skape storm i et vannglass og mener det virkelig er korrupsjon på høyt plan å tilby presentasjon av løsninger med litt mat og en fotballkamp etterpå til hele TO kommuneansatte. Og om direktør Gerd Robsahm Kjørven i Utviklings- og kompetanseetaten (UKE), som har ansvar for kommunens IT-avtaler, er så voksen og seriøs at hun uttaler at "Dette var en kjempeteit henvendelse". Jeg kunne videre skrevet om at hun helt sikkert ikke aner hva det faglige innholdet var, men at det vet faktisk jeg. For hovedinnlegget var om en fantastisk printløsning som kunne spart bl.a. Oslo Kommune for mange millioner og miljøet for enda mer. Og hovedtaler under seansen var faktisk meg! Men nei, jeg lar det ligge. Det ville sikkert skapt bråk om jeg skulle nevne i det hele tatt at det faktisk hadde vært en god opplysning av IT-folk i Oslo Kommune...

Jeg kunne også skrevet om Norges sjefspuddel Ari "Dandy" Behn og hans brutale utfall mot tidligere soussjef ved Slottet, nå rikssynser i royale spørsmål, Carl-Erik Grimstad i landets største avis. Og at det er påfallende at mannen til Norges lysfontene og englehvisker ønsker å få litt oppmerksomhet rett før han lanserer ny bok. Jeg kunne skrevet om at begge taper denne kampen med minimal troverdighet, og når Snåsamannen snart kommer og tar parti, til fordel for englehviskeren selvfølgelig, er farsen fullendt. Det kunne jeg skrevet om.

Noe annet jeg kunne skrevet om er Reitens gylne fallskjerm når han nå går av som generaldirektør i Hydro og alle de millionene som han sitter igjen med. Jeg kunne sagt noe om hvor tullete jeg synes det er med alle som i ettertid kommer og sier at man aldri skulle inngått en sånn avtale og at han nå har moralske forpliktelser til å si fra seg deler av pensjonen. Etterpåklokskapen lenge leve, kunne jeg sagt.

Men nei, det er ikke noe jeg kan skrive om i dag. Selv i Wilhelms Widunderlige Werden kan det være dager uten noe interessant å skrive om...