I en relativt stor bedrift hadde man store utfordringer med et egenutviklet produksjonssystem som etterhvert ble tregere og tregere. En konsulent ble leid inn og satte igang debugging av applikasjonen. Etter litt feilsøking fant han ut at det av en eller annen grunn var satt opp at masse debuginfo hver uke skulle dumpes på en matriseskriver som sto i lokalet.
Dere vet en sånn stor skriver med "pysjamaspapir". Konsulenten skrudde av denne debugdumpen og avtalte å komme tilbake uken etter for å verifisere at applikasjonen igjen var som den skulle være. Da han returnerte forhørte han seg litt rundt og det tydet på at denne skriveren hver uke hadde dumpet større og større mengder data og nå lå på omtrent 10 cm tykkelse med papir! Ikke nok med det, men de hadde innført en rutine på hvordan de skulle håndtere dette havet med papir som ble produsert til ingen nytte hver uke. Noen satte altså dette papiret inn i mapper og sendte det ned på arkivet. Tilfeldighetene skulle også ha det til at da han sto og pratet med de ansatte om denne praksisen, kom arkivsjefen innom og lurte på hvor forrige ukes utskrifter hadde blitt av! På arkivet hadde de altså hyllemeter på hyllemeter med debuginfo som ingen visste hvorfor kom, langt mindre hvorfor de tok vare på. Så som dere ser kan det være MYE å ta tak i!Jeg gleder meg i alle fall til å ta tak i alle mine utfordringer det neste året. Jeg håper også dere får glede av å følge meg gjennom denne bloggen fremover.
Med ønsker om et fantastisk kreativt år. Velkommen til Wilhelms Widunderlige Werden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar