16. juli 2011

Dag 2 av USA-turen

En av få skyer denne dagen

Etter å ha sovet godt den første natten, skulle vi bare bruke dagen til å slappe av og bli kjent i området. Mens de andre stelte seg (og sov fortsatt) tok jeg en tur ut og fant den lokale butikken. Den var faktisk ganske stor og har et utvalg vi ikke har i Norge. Jeg kjøpte inn forkost og noget attåt som vi skulle kose oss med ved bassenget. Huset vi har leid ligger i et stort inngjerdet område med sikkert 100 hus og leiligheter. Veldig stille og rolig, men med masse turister allikevel.

Tirsdag morgen var det allerede 30 grader og vi hadde planer om en lang dag ved bassenget med bading, soling og bare avslappning. Etter frokost dro vi til bassengområdet som ligger ved inngangen til området med resepsjon, en liten butikk, treningssenter, restuarant og spa.
Og det som møtte oss var helt fantastisk!
Flott bassengområde med badebasseng og "lazy river"
Her skulle vi virkelig få kost oss og slikket sol. Vi smurte oss behørlig med nok solkrem med høy faktor, og la oss tilrette. Det vil si vi voksne gjorde det, mens barna føk avgårde rett i bassenget. Men det tok ikke lang tid før også vi måtte ta en dukkert. Det var sykt varmt i solen, nesten 40 grader, og vindstille. Men etter en rask avkjøling, var det å benke seg til igjen.
Badenymfene mine

Ser det ikke deilig ut?

"Lazy river" som Amalie nå omtrent bor i

Etter en flott formiddag, dro vi til huset og laget en lett lunsj før turen igjen gikk til bassenget. Men nå tok det ikke lang tid før vi var mette av sol og bading. Det tar ganske på en sliten norsk kropp med jet-lag så mye sol på en dag. Så vi pakket snippesken, dro tilbake til huset og skiftet og satte kursen mot Orlando. Der endte vi opp på "Mall of Millennia" og den nye opplevelsen med å gå i et amerikansk kjøpesenter. Det var vel ikke sørlig overraskende at alle fant seg godt til rette i dette miljøet. Vi hadde ikke store planer om shopping, men noen småting ble det allikevel. Et flott senter er det, og vi drar gjerne tilbake dit.

Vi ble der faktisk hetl til det stengte, og da dro vi rett til et sted vi kjente fra før: TGIF. Like greit at vi tar det sikre først! Så etter enda noen timer kunne vi legge oss mette og med smil om munnen. Dette hadde vært en fantasisk første ordentlige feriedag

 Men noe malurt var det i begeret allikvel. Det viste seg at solkremen jeg hadde brukt ikke var vannfast! Det gjorde at jeg ble litt solbrent både på ryggen og magen, men overraskende ikke på hodet eller i ansiktet. Men sånt får man bare regne med når solen står rett over hodet på en.Og siden vi også nå skulle tre dager med parkbesøk, kunne det meste av kroppen få litt hvile fra solen.

Føg med, det vil komme flere oppdateringer om turen på Wilhelms Widunderlige Werden!

15. juli 2011

Dag 0 og 1 i USA


Endelig har vi kommet oss frem til USA. Turen startet søndg kveld med avreise fra Gardermoen til London med British Airways. For å spare 5-6 tusen, valgte vi å ta en overtnatting ved Heathrow og fant et hotell som lå bare noen kilometer unna og kostet 600,- for en natt for oss fire. Det var faktisk ikke en dum avgjørelse, for å dele opp turen med en overnatting fungerte veldig godt. Det eneste som ikke fungerte godt var at koffertene våre ble sendt direkte til Miami selv om vi sa fra i skranken at vi måtte få ut koffertene våre. Så mens vi overnattet på hotellet, overnattet bagasjen på Heathrow.

Morgenen startet greit med å ta shuttlebussen tilbake til Heathrow, sjekke inn og komme oss gjennom sikkerhetskontrollen. Vi ble plukket ut av en hyggelig dame rett før sikkerhetskontrollen for en "swipe" av håndveskene til jentene. De sjekker tydeligvis for sprengstoff, og det hadde vi selvfølgelig ikke hatt befatning med.

Det ble litt stress på slutten rett før avgang da det var litt lenger å gå til gaten enn vi hadde trodd, men vi rakk det med god margin uansett. Vel ombord på flyet fant vi plassene våre, selvfølgelig langt bak all den tid vi hadde kjøpt "monkey class"-billetter. Vi fløy med en Boeing 747-400, altså en jumbojet, og fikk midtseteplassene på rad 45. God plass til både håndbagasje og ben, så turen gikk veldig greit. Det var et personlig entertainment center på hvert sete, så selv om det var en del problemer med det og de måtte restarte denne et par ganger, fikk vi i alle fall noen filmer med oss.
Greie plasser på flyet der vi koser oss med filmer og spill.

Den siste biten av turen fikk vi et glimt av noen øyer utenfor Bahamas og azurblått vann, som en forsmak til hva som forhåpentligvis ventet oss i ferien. Landingen gikk veldig greit, og vi fikk vel et lite inntrykk av temperaturen gjennom de tynne veggene i landgangen. Spaserturen fra flyet var relativt kort, men passkontrollen og tollen er en historie for seg. Man må smøre seg med tålmodighet og bare ta det med ro og vente på tur. Selve sjekken med fingeravtrykk og bilde går jo greit når man har alt i orden med ESTA og tollskjemaet man skal fylle ut på flyet. Men full kaos i bagasjeavhentingen var det definitivt. Lange køer der også, og noen har ikke spesielt god køkultur.
Finne riktig vei er viktig...

Vel ute av flyplassen var neste oppgave å finne leiebilen vi skulle ha. Det viste seg å være lett da rett utenfor var det en shuttlebuss som gikk til garasjen der alle leiebilaktørene hadde kontor. Vi fant "vår" utleier, Dollar Rent-a-Car, og gjennomgikk alt papirarbeidet før vi gikk ned i garasjen for å finne bilen. Vi kunne velge mellom en hel rekke bilen (vi hadde valgt en bil i kategorien "Luxury", og valget falt på blå en Lincoln Towncar. En skikkelig criusebil altså. Stort bagasjerom, men vi har mye bagasje så det ble litt prøving og feiling før vi fant riktig kombinasjon.

Så bar det av gårde ut fra flyplassområdet og kjøring nordover mot Orlando. Vi valgte å kjøre gjennom Ft. Lauderdale oppover, og spiste middag et sted. Første møte med den amerikanske cuisine, og det var vel som forventet: Ingen store overraskelser...
Sjåføren i vår blå Lincoln Towncar

Spennende med reklamer som ikke er som hjemme!
 Turen tok sin tid og vi begynte å bli ganske trøtte. Vi hadde ikke sovet på flyet, og før vi var fremme hadde vi døgnet. For ikke å kjøre av veien, måtte jeg ta en par "power naps" de siste timene. Et kvarters søvn gjør underverker for å holde ut litt til. Vi var ikke fremme på resorten før midnatt, og heldigvis gikk papirarbeidet der også veldig raskt. Vi fant huset vårt og låste oss inn. Kort tid etter lå vi i sengene og sov. Det ble en lang dag, men den endte godt.

Følg med i Wilhelms Widunderlige Werden for oppdateringer.

1. juli 2011

På tide å komme igang igjen...

Nå er det år og dag siden jeg oppdaterte bloggen min. Mange har mast om innlegg, men det har vært så hektisk, så dette har blitt nedprioritert. Men nå skal jeg være litt flinkere. En av årsakene til det er at vi nå skal reise til USA i over tre uker. Det er mange som har bedt om å få tilbakemeldinger om turen, og dette er et bedre sted enn Facebook i så måte.
Så følg med videre i Wilhelms Widunderlige Werden for oppdateringer på reisen!

10. februar 2010

Bilde av meg på Google Maps!

Det har vært masse skriverier de siste dagene om at Google har lagt ut digitalbilder av alle gater i Oslo, og en hel drøss andre steder. Det kalles "Streetview" og er en fiffig tjeneste der man kan se hvordan ting ser ut fra gateplan. De har en bil som kjører rundt med en hel masse kameraer og så syr de dette sammen i karttjenesten. Man kan da f.eks. søke opp en adresse, velge Streetview og så dreie rundt 360 grader for et overblikk. Ikke tvil om at da f.eks. er lettere å se hvordan en butikk eller et sted ser ut. Hvis jeg f.eks. vil fortelle deg at vi møtes på "Dasslokket", kan det være at du ikke vet hvor det er. Hvis jeg sender deg denne linken, skønner du det helt sikkert.

Men så tilbake til overskriften: Jeg fant meg selv på Google Streetview! I sommer var familien og jeg og så på eldstedatteren spille Partille Cup. Denne går hvert år første uken i juli, og har etterhvert blitt en årlig tradisjon. I alle fall satt vi ved en fortausrestaurant og skulle spise pizza da jeg så Googles bil kjøre forbi. Vi vinket til kameraet, og så glemte jeg hele greia. Helt til i går. Da ble nemlig nyheten om at Google hadde lansert Streetview av Oslo. Da kom jeg på at vi helt sikkert hadde blitt tatt bilde av da vi var i Gøteborg. Og helt riktig, det var vi. Så da fant jeg igjen restauranten og bildene. Se dem her og her. Vi sitter på det midterste bordet på "Fresco Italia".
VG har forresten også nå skrevet en artikkel om at man skal si fra om man finner seg selv på Streetview, og det har jeg da altså gjort...om enn i Gøteborg og ikke i Oslo...
Uansett, dette er nok en fantastisk utvidelse i Wilhelms Widunderlige Werden (WWW).

5. januar 2010

Nytt år, nye muligheter...

Nå er det blitt 2010 og jeg har ikke vært veldig flink til å blogge. Faktisk har jeg ikke hatt et eneste innlegg siden mai i fjor! Og det er jo altfor dårlig, så det må vi gjøre noe med.
Jeg skal love å bli flinkere til å blogge jevnlig. Jeg kommer ikke til å blogge hver dag, men en jevnere strøm av innlegg bør jeg vel klare.

Så neste bloggpost tenkte jeg skulle være en oppsummering av 2009 sett med mine øyne...
Så følg med videre i Wilhelms Widunderlige Werden!

12. mai 2009

Implementering av Windows 7 RC

Mandag var jeg i et timeslangt intervju med noen reportere fra Microsoft i Seattle. Målet for intervjuet var å få vite mer om Ateas prosjekt for implementering av Windows 7 i egen organisasjon. Dette blir da en featureartikkel både internt i Microsoft, men skal også brukes til å markedsføre Windows 7 eksternt. Vi er en av 10 kunder i EMEA som skal profileres av Microsoft. Spennende!

Det ble mye prat om hvorfor vi implementerer Windows 7, og et av mine sterkeste argumenter er vår fokus på grønn IT. Hvorfor grønn IT som argument for Windows 7? Jo, fordi OS'et er mindre kravstort og en mer intelligent strømstyrer gjør at maskinene kan yte lenger på mindre strøm. Siden kravet til hardware er lavere enn Vista kan vi i tillegg benytte maskinene lenger, altså lenger levetid pr. maskin før de må byttes. Det blir i alle fall spennende å teste ut alle mulighetene i praksis.
Status for oss i Atea nå er at vi har fått opp server for å dytte ut OS + drivere (dette er da en beta2 av programvaren på server) og vi har klargjort PC'er til test. Vi har mange forskjellige modeller "i live" i selskapet, men alle er Lenovo: T60, X60, T61, X61, X200 og T500. Så vi gleder oss til å få testet alle maskinene og forventer at alle vil fungere bedre enn med Vista. Time will show!
Selv har jeg kjørt RC i en snau uke, og er fortsatt like imponert som jeg var da jeg hadde Beta-versjonen installert. Heldigvis er IE oppdatert til siste versjon etter en tidlig beta i forrige versjon, og det gjør hele verktøyet mer funksjonelt. Og jeg oppdager stadig morsomme og pratiske ting jeg kan gjøre i Windows 7. Skal komme mer tilbake til funksjonaliteten senere.
Men alle dere som venter på å oppgradere: Gled dere!
Følg med videre på Wilhelms Widunderlige Werden for videre progresjon.

6. mai 2009

Forsvant rettssikkerheten nå?


I går ble det i Stavanger Tingrett bestemt om Lyse Tele må røpe identiteten til den som lastet opp filmen "Max Manus" og gjorde den tilgjengelig på torrent-sider. Avgjørelsen er selvfølgelig prinsippielt veldig viktig da Advokatfirmaet Simonsen på vegne av filmbransjen har gått til privat søksmål mot en ISP siden politiet har henlagt saken tidligere. So far, so good. Det er selvfølgelig retten enhver har i en velfungerende rettsstat å gå til sivilt søksmål mot en annen person/juridisk enhet. Men her stopper også det som er velfungerende. Dagbladet skriver at en avgjørelse i dommen er falt, men at den er unntatt offentlighet. Unntatt offentlighet? WTF???

"Dette er, for å si det forsiktig, svært dramatisk. Offentligheten har krav på å vite konklusjonen i en så prinsipielt viktig sak," sier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge til Dagbladet.no.

Av hensyn til hvem er denne dommen unntatt offentlighet? Hvordan kan man ha tillit til en rettsstat som ikke offentliggjør dommen i en så vikitg sak? Hvis Simonsen og filmbransjen har vunnet frem betyr jo dette at det ikke lenger er bare politiet som kan etterforske og tiltale personer lenger. Hvor er rettssikkerheten og personvernet?

Digi skriver at nettsjef Anders Brenna i Teknisk Ukeblad satt i gang en aksjon som har fått oppmerksomhet på nettet, både blant bloggere og på Twitter. Brenna synes ikke bevisforspillelse er en god nok begrunnelse, og krever enten en bedre grunn eller at kjennelsen blir offentliggjort innen klokken 16 i ettermiddag.Kampanjen kan følges direkte på Twitter gjennom kodeordet #krevsvar.

Du kan også lese en veldig bra kronikk om at din rettsikkerhet akkurat forsvant på Nettavisen.

Det som er viktig å huske på er at dette ikke handler om ulovlig fildeling, men om vi skal få privat politi i Norge. Jeg krever også umiddelbart svar på utfallet av dommen slik at vi vet hva vi kan forholde oss til når det gjelder rettssikkerheten og personvernet i Norge.

22. april 2009

Hektiske dager!


Det har dessverre blitt en stund siden jeg har blogget, men det har vært så sinnsvakt hektisk de siste ukene. Og når det var påskeferie, tok jeg meg faktisk ferie fra jobben. Men jeg hadde jo med mobilen og det blir mange oppdateringer på Facebook og Twitter da. Men det er jo bare småpusling i forhold.

Jeg har også engasjert meg litt i Pirate Bay saken da jeg finner det veldig interessant både teknologien, dilemmaet og ikke minst motstanderne. Jeg har skrevet noen innlegg om dette tidligere, og flere vil komme om ikke lenge...

Men nå om dagen går det i ett med ferdigstillelse av mange prosjekter. En virkelig milepæl settes i morgen da vi går live med ny Citrix-løsning for alle brukerne våre. Det kommer sikkert til å bli litt vondt, men endringer er jo slik. Det blir nok en stor overgang for mange å gå fra Windows NT-grensesnitt, IE6 og Office 2003 til Windows 2008, IE8 og Office 2007! Men verden går jo fremover, og vi med den.

Jeg er også i gang med Windows 7 prosjektet vårt og 200 PC'er skal oppgraderes før sommeren. Dette blir moro! Jeg kommer tilbake med mer info når tiden nærmer seg, men enn så lenge er jeg bundet av en NDA så jeg kan ikke si så mye mer enn at tiden snart er inne...

Følg med i Wilhelms Wonderful World for oftere oppdateringer enn i april...

2. april 2009

Aprilsnarr!


Hvert år så gleder jeg meg til 1. april. Jeg gleder meg som en liten unge, faktisk. For det er den dagen jeg kan lure folk med god samvittighet. Jeg synes det er morsomt med practical jokes og hvert år kjører jeg en spøk på jobben.

I år satt jeg hjemme på morgenkvisten og komponerte følgende mail:


Hei alle kolleger!

Atea er med i det Microsoft kaller ”Early Adapter Program” for Windows 7. Dette innebærer at vi rett over påske skal installere Windows 7 RC (Release Candidate) på en gruppe testmaskiner.
For å få til dette uten avbrudd i den ordinære driften, har vi de siste dagene jobbet iherdig med å få på plass skikkelige testmaskiner. I samarbeid med HP har vi fått 25 maskiner GRATIS som det skal installeres den nye Windows 7 på.

Hvis du vil delta forplikter du deg til å teste maskinen både hjemme, på reise og på jobb, i tillegg til å svare på en del testskjemaer og noen spørreundersøkelser fra både HP og Microsoft. Det har ingen betydning hvor i landet du jobber da alle tilbakemeldinger vil skje elektronisk. Etter endt testing (medio august) blir PC’en din til odel og eie!

De første 25 som sender en reply på denne mailen, vil rett over påske få tilsendt en PC med Windows 7!

Ikke uventet tok det ikke mange sekundene før de første responderte og proklamerte at dette ville de være med på! Jag pakket sammen sakene mine og dro til jobben. Da jeg kom på jobben hadde jeg over 200 uleste mailer! Mange gratulerte meg med spøken, mens de aller fleste hadde gått fem på. Og slik gikk det slag i slag utover dagen. Selv i skrivende stund renner det inn mailer med ansatte som tror de kan få en gratis PC. Jeg har faktisk klart å lure 175 stykker! Og det er ny rekord!

Det tar jo litt tid å svare alle med "Aprilsnarr!", men jeg gjør det gjerne siden jeg får så mange festlige tilbakemeldinger når folk oppdager at de har blitt lurt. De fleste tar det med godt humør, men en og annen mener at hevnen er søt. Vi får nå se hva som skjer da...

Men dette er jo ikke første gang jeg gjør. I fjor sendte jeg ut mail til alle ansatte i Oslo om at vi skulle være betatestere for den nye iPhonen for Telenor og de 20 første som skrev seg på listen i resepsjonen, ville få være med og teste og beholde telefonen etter endt testing. Vellykket den også med et femtitalls som rushet ned i resepsjonen for å skrive seg på listen.

Året før det kunne folk med sine gamle CRT-skjermer komme med dem i resepsjonen og bytte til nye 19" flatskjermer. Jeg hadde stilt opp en 5-6 tomme esker der for at det skulle virke mer troverdig. Synet av ansatte som kom ut av heisene og ned trappene bærende på en stor skjerm, er ubetalelig!

Og året før der sendte jeg en mail om at Lenovo hadde gjort en feil i bestillingen vår og sendt oss 700 PC'er i stedet for 70. For å slippe å returnere så mange hadde vi gjort en deal om at 50 stykker skulle selges til spottpris à 1.000,-. Også da var det rush i resepsjonen fra folk som ville skrive seg på liste.

Så som dere skjønner klarer jeg å lure ganske mange hvert år, og jeg smiler fra øre til øre hver gang noen går på spøken min.

Men du blir garantert ikke lurt ved å følge med i Wilhelms Widunderlige Werden...

26. mars 2009

IT-håndtering i det offentlige

Den siste store virusplagen som har skyllet over oss de siste månedene har rammet over 10 millioner PC'er verden over. Viruset, som egentlig er det vi kaller en orm, har fått navnet "Conficker" og mistenkes å stamme fra Ukraina. Ormen utnytter en kjent sårbarhet i en service på både klient- og serverOS, så det er mange potensielle maskiner som kan bli rammet. Når man først er rammet prøver ormen å laste en ny versjon av seg selv, stenge ned en del tjenester osv. I bunn og grunn sørge for at man ikke får benyttet maskinen på vanlig måte. Du kan lese mer om dette her. Å "vaksinere" seg mot ormen er faktisk så enkelt som å kjøre Windows Update og hullet blir tettet. Dersom man allerede er infisert, er det et utall programmer som kan hjelpe deg.

Og her er vi ved kjernen av problemet. Staten har blitt rammet hardt, og ikke minst ble Politiet lammet av Confickerviruset i lang tid. Årsaken er rett og slett dårlig håndtverk fra IT-ansvarliges side. Det skrikes og hyles om at Windows og Microsofts programmer er full av huller og utsetter det offentlige for unødvendig risikoeksponering, men jeg mener at problemet ikke ligger i progamvaren, men hos de som jobber med IT i det offentlige. Som Digi skrev noen uker før Politiet ble angrepet av ormen: "Dumme brukere får virus". Det er faktisk så enkelt!

Det offentlige må virkelig skjerpe seg når det gjelder forvaltningen rundt sine IT-systemer, spesielt rundt de nettsentriske løsningene og klienthåndteringen. Det er som Eirik Rossen skriver i sin kommentar på Digi:

IT-sikkerhet handler bare til en viss grad om teknologi. Det handler først og fremst om brukere. Det handler om kultur, om å vise ansvar, om å ta forholdsregler, om å legge opp sin adferd i visshet om hva slags risiko man løper.

Og her har vår ordensmakt virkelig sviktet. Og det mener jeg ikke er akseptabelt overhodet. Hvordan skal de få gjort jobben sin dersom støttesystemene deres ikke fungerer? Eller enda værre, at uvedkommende kan få tak i opplysninger om straffesaker, bevis o.l. Når klientene og de nettsentriske løsningene er kompromittert, kan man f.eks. få bevis, avhør eller bilder til å forsvinne eller bli endret og ødelegge en etterforskning og gjerningspersonene kan gå fri. Kan og vil vi leve i et slikt samfunn der ordensmakten ikke klarer å forvalte systemene sine sikkert?

Det offentlige, og Politiet spesielt, bør ha et temmelig strikt sikkerhetsregime vedrørende sin forvaltning av IT-systemer og IT-infrastruktur. Det er klart at de ikke har IT og IT-sikkerhet som primæroppgave, men det finnes selskaper som oss i Atea som sitter på mye ekspertise for å redusere risikoen og gjennomføre arbeidet for å komme dit.

I fremtiden vil vi se mye mer av det som kalles cyber-kriminalitet, altså kriminalitet ved hjelp av nettet. Jeg håper virusangrepet virkelig var en tankevekker for de som har ansvaret og at de er seg ansvaret bevisst og gjør noe med utfordringene. Forsvaret klarer det, så her kan Politiet virkelig lære av dem.

Virus eller ikke, Wilhelms Widunderlige Werden vil alltid være tilgjengelig for alle...